LITEN GUTT FORTELL

Eg fekk det ordet; eg var tverr
og lei og vrang og sky og skjerr.

Eg ikkje anna høyre fekk
og sturen var eg kvar eg gjekk.

Visst var eg vrang og vond og sur,
men eg må vara slik - dei trur.

Så hende det ein vakker dag
at alle ting fekk eit anna lag.

Igjennom veggen høyrde eg
at nokon tala godt om meg.

Eg ville ikkje lyde på,
men stilte meg så lett på tå -

Og høyrde før eg smeit meg ut;
"Han er så grei og gild ein gut"

Eg kvakk litt til, men vart så glad
då eg fekk høyre kva dei sa.

Eg gløymde meg og stod og gret,
men alt ikring vart ljost på let.

Og midt i gråten tenkte eg,
at når dei trur så godt om meg.

Då skal eg jammen syne dei
at eg kan vara god og grei.

Dei godord gjorde dagen bjart,
å du, kor hjartevarm eg vart!

Perling i slummen

Som tidligere tilbrakte jeg også denne gangen en dag i slummen i huset til Tia Gee for å perle med ungene i slummen Vila Estacao. I løpet av dagen kom det 70 barn innom og stemningen var god. Barna perlet i over fire timer og de fikk en god lunch – med god hjelp fra Diego, Tia Gee og familien hennes, samt Elna, Sunniva og Johannes. Barna her er utrolig herlige og svært takknemlige. Å ha slike dager har nesten blitt en tradisjon, barna stopper meg opp og spør når vi skal perle når jeg går gjennom slumområdet – de er virkelig søte! Mange smil og mye latter – en fantastisk dag!

Stranden

Stranden må oppleves når man besøker Brasil, vi reiste derfor til Bertioga sammen med Elna og ungene. Planen var en dagstur, men da bilen ikke virket ved hjemturen ble det to dager. Været var deilig, solen skinte og vi fikk virkelig en følelse av sommerferie. To deilige dager!

Sao Paulo

Jeg har hatt to turer til Sao Paulo de siste dagene, en dag sammen med Elna og ungene hennes og en dag sammen med Luis Henrique. Vi var på markedet på Republica hvor det var utallige malerier vi kunne kjøpe. Her må mormor være med neste gang hun blir med meg sydover 
Ellers besøkte vi de vanlige turistattraksjonene, banken, resturanten, katedralen og vi hadde middag på en Churrascaria. Jeg kjøpte også flere kilo med perler som jeg skulle ha med i slummen.

Jente- guttekveld

En kveld inviterte vi noen få av jentene og noen få av guttene på Abrac til jente/guttekveld. Elna hadde sminkekurs med jentene og spilte play station med guttene. Vi hadde cola og pizza og barna synes det var stas å få komme på besøk og oppførte seg eksemplarisk!

Teater med jentene

Aldemir er vår gode venn og taxisjåfør her i Mogi. Han er svært koselig og prater ustanselig når vi kjører med han. En kveld inviterte han oss med på teater hvor datteren hans skulle være med å spille. Vi tok med oss Isabela, Evelin og Iris, tre søte jenter fra Abrac og gledet oss til forestillingen. For å si det med enkle ord; brasiliansk teater kan ikke sammenlignes med norsk teater. Jeg så teateret om den moderne Jungelboken like før jeg reiste og jeg skulle virkelig likt å vise brasilianerne en slik type forestilling. De har mye å lære.. 

Bryllup

En av dagene sist uke brukte vi sammen med Danilo, gutten til Tia Gee som mange kjenner fra før. Hun har hatt kontakt med Abrac over lengre tid og jobber en del på kjøkkenet der. Danilo er en av hennes 11 unger – og første mann til å gifte seg. Han har en liten nydelig gutt fra før og bor i Jundiapeba. Dette var på en torsdag og Danilos bryllup skulle være på lørdagen – to dager etter. Vi ble med han og handlet ”beijinhos” og ”brigadeiros” til festen, noe søtt, brasiliansk snacks som de ofte har til fest. Vi handlet også engangsservice som han skulle ha til festen, øredobber til bruden (som kostet hele 6 kroner) og litt diverse pynt. Da lørdagen kom var alt klart. Jeg, Diego, Daiana og Messias skulle være forlovere og måtte derfor være i kirken 18.30 for å gjøre oss klare til seremonien som skulle starte 19.00. På veien skulle vi hente brudekaken, alle beijinhosene vi hadde bestilt og kjøre dette hele den hompete og svingete veien til Jundiapeba. Turen ble en opplevelse, Daiana var ikke å få tak i da klokka ble 18.45, jeg ble varmere og varmere der jeg satt mellom kake og beijinhos. Da vi endelig fant henne (hun hadde blitt forsinket hos frisøren, hadde bare vært der i 8 timer, galskap mener jeg, dårlig hår mener dem) skulle vi hente Tia Gee (moren til brugdommen) og alle ungene hennes, som skulle kjøre sammen med oss og bryllupskaken til slummen. Omtrent en time forsinket ankommet vi, litt varme i toppen. Danilo var ikke å finne i kirken, så vi kjørte til huset hans. Der hadde han forsovet seg. Jeg sier det bare; BRASIL. Han fikk på seg dressen i en fart, løp gjennom de sorpete gatene i slummen og samlet noen kompiser som skulle være med i kirken. Da vi endelig kom oss til stedet hvor vielsen skulle skje måtte vi vente enda en time på bruden. Etter at denne timen hadde gått kom noen tilfeldigvis på at de hadde ikke avtalt hvordan og av hvem bruden skulle hentes, så da kjørte en bil for å hente henne. Da bruden endelig ankom, noen timer forsinket, begynte bryllupet. Bruden hadde da møtt ei annen brud som skulle gifte seg, men som pastoren ikke hadde villet vie. Hun syntes synd på henne og sa at hun kunne komme og gifte seg sammen med dem i deres kirke. Dette endte med at det ble to par som giftet seg samtidig i denne bittelille veldig varme og veldig karismatiske kirken midt i slummen Jundiapeba. Kjolen bruden skulle ha fikk jeg se sist uke da jeg besøkte dem, hun fikk låne den av en venninne og den var i alle fall fem nummer for stor – men hun ble nydelig likevel. Pastoren pratet om mye forskjellig, men repeterte flere ganger og gjorde det veldig klart at om noen år, når kvinnene ble tykkere og tykkere, var det viktig å elske dem like høyt, det er tross alt det indre som teller. Om damen din blir aldri så fet så må du elske henne. Dagens visdomsord. Seremonien varte, og alle fadrene og hele familien til brudeparet var utenfor kirken før pastoren hadde avsluttet – luften inne i kirken var svært dårlig. Festen foregikk etterpå i nabokirken og bestod av å ta bilder av brudeparet med alle de ulike gjestene, samt litt brus, beijinhos og bryllupskake. En spennende opplevelse av et brasiliansk bryllup, ganske så annerledes enn bryllupet til Virginia og Adam for ett år siden.

Amoa

Mange av barna på Abrac har gått på et kurs ved Lions Club i Mogi, kalt Amoa. Kurset tar for seg ulike verdier og har som maal aa laere ungdommene gode holdninger. Det er en type forkurs til ungdommene som skal ut i jobb. Lions Club i Stavanger har støttet meg med penger til å hjelpe barna på Abrac og jeg synes arbeidet som blir gjort her av Lions Club er imponerende. Takk for hjelpen!

Abrac

Etter uker med blå himmel og sol var det som om himmelen åpnet seg sist uke. Det regnet tre dager i strekk, gradene sank betraktelig og det var ikke like mye kjekt å finne på. Vi benyttet sjansen til å kose oss inne med vafler og varm kakao. Elna fikset ingredienser til røre (ikke bare enkelt uten norske varer!) og vaflene ble kjempegode! Samme kvelden prøvde vi å tove sammen med ungene som bor på Abrac. De begynte frimodig, men mange fikk vansker med å holde på tålmodigheten. At ull kan brukes til å lage så mye forskjellig var nytt for de fleste, både barn og voksne kom bort for å studere.

En kveld på barnehjemmet ble vi oppringt av ei av jentene som bodde på Abrac for flere år siden. Hun hadde kranglet med kjæresten og visste ikke hvor hun skulle gjøre av seg. Vi ringte til Marli og hun sa at jenta skulle hentes straks. Jenta fikk bli noen dager på Abrac slik at hun kunne tenke seg om og bestemme seg for hva hun ville gjøre videre. Dette er en av de fine tingene med Abrac. Det er mer enn en institusjon for de fleste av ungene. Det er for mange et hjem som de finner trygghet i, et hjem hvor de vet at de er velkomne når de har det vanskelig – slikt det skal være i et hjem.

Da solen igjen kom frem har vi hatt ulike aktiviteter på barnehjemmet, i dag perlet vi. Dette har vi gjort flere ganger tidligere og de fleste synes dette er gøy. Rafael er en gutt som mange sikkert husker fra tidligere, han har vokst opp på Abrac. Han, Erika (moren) og Pricila (tanten) bor nå i et hus like nedenfor Abrac, men de tilbringer likevel de fleste kveldene sammen med oss oppe på barnehjemmet. Rafael prater mye og har blitt en aktiv liten gutt. Han er bilfrelst, sitter ofte i kombien og lekekjører og blir kjempeglad når han får være med oss på en kjøretur innimellom!

Sitio

Som jeg tidligere har skrevet så har jeg vært utrolig heldig med været mens jeg har vært her. Det er egentlig vinter, men jeg har ikke opplevd en eneste dag uten blå himmel og sol enda! Vi bestemte oss derfor for å ta barna på barnehjemmet med på et landsted, sitio, der vi har vært tidligere. Barna er utrolig glade i å bade i bassengene der, spille fotball og spille biljard. Jeg leide stedet, kjøpte drikke og mat, solkrem og diverse spill (kortspill og UNO) for pengene som jeg har fått fra mange av dere hjemme – og det blir satt stor pris på! Uten så mange som støtter meg hadde jeg ikke hatt muligheten til å ta barna med på slike kjekke ting. Dette kunne jeg egentlig skrevet i hvert avsnitt, men mer info om dette står på hjemmesiden som Hilde har vært så flink å lage; www.abracbrasil.net. Ville bare nevne det enda en gang for jeg er sååå takknemlig for at dere lar meg få muligheten til å gi barna slike gode opplevelser! Uansett, etter en lang dag med leker og bading fikk vi tilbud om å sove over på Sitio og tilbringe enda en dag der uten at prisen ble noe høyere – det takket vi selvsagt ja til. Vi hadde god middag, men strømmen gikk i 18.00 tiden på kvelden. Da hadde solen gått ned og hele landstedet (og resten av byen) ble fullstendig mørklagt. Vi tente lys og lekte hjemmeleken og boksen av i mørket – noe som skapte spenning og god stemning! Når det nærmet seg midnatt hadde mange (av dem som fremdeles var våkne) lyst å bade igjen. Mange av guttene løp da bort til skogen og fant tørre tre og greiner som vi laget et kjempebål av, like ved svømmebassenget. Det endte med at nesten alle badet og tørket seg ved bålet. Vi satte stoler rundt, fant frem litt snaks og hadde en koselig stund med mange gode samtaler rundt bålet før vi tusslet i seg – en etter en. To kjekke dager for både store og små!

Kjøttkaker

I dag fikk jeg en fantastisk telefon. Sunniva, jenta til Elna, inviterte oss på kjøttkaker! Gulrøtter, blomkål, poteter og kjøttkaker i brun saus. En koselig ettermiddag og beste maten jeg har smakt på lenge!

Kino

Etter en helg med Twilightfilmene gikk vi alle på kino for å se film nummer tre. Vi måtte kjøpe billetter god tid i forveien og endte opp med å kjøpe 16 billetter. Mange av barna på barnehjemmet har ferie nå, så det er mange som tilbringer denne hos familie, lærere eller faddere, derfor tok vi bare med alle samlet i stedet for å dele dem opp i grupper. Da vi kjørte sammen til kinoen ble vi møtt av to som tidligere har bodd på Abrac, vi tok dem med, noe som endte med at jeg og Diego ble gående rundt på Mogi Shopping i to timer i stedet for å se filmen sammen med de andre. Vi spiste på Mc Donalds før kinoen startet – alltid en stor suksess! Barna kom smilende ut fra kinosalen etter filmen, flere nevnte at de nå ville låne bøkene for å lese fortsettelsen. En spennende film for både guttene og jentene!

Bursdagsfeiring

Nelson og Adriana som tidligere har bodd på barnehjemmet hadde bursdag i helgen, på lørdag og søndag. Vi spiste god mat med dem begge og de fikk velge hver sin gave. Veldig koselig! Gratulerer så mye til Hilde som har bursdag i dag (mandag)  Savner deg masse!

Etter mange dager er det kanskje på tide med en liten oppdatering  Dagene går fort og jeg er ikke flink til å skrive.. Men nå skal jeg prøve å fortelle litt om hva som har skjedd siden sist. Dagene er fremdeles varme, blå himmel og sol hver dag uten unntak. Virginia og Adam reiste for noen dager siden til Irland, de skal være der i hele juli. Jeg er så heldig og får bo i leiligheten deres, mens Adriana skal passe Fluffy. Virginia dusjet Fluffy før hun reiste, se bildet.. hihi. I dag (tirsdag) reiste Tommy hjem til Norge. Det har vært spennende å ha han her i to uker, vi har opplevd mye sammen –alltid gøy med noen norske blant alle brasilianerne. Takk for besøket! (Se bilde av Fluffy og Tommy under Abrac innlegget, litt rot i systemet her..hehe)

Brasil har spilt noen kamper siden sist, blant annet kampen mot Nederland.. Barna på Abrac ble mildt sagt svært frustrerte over Brasils tap mot hollenderne. Kampen begynte med fulle sofaer og stoler i stuen på barnehjemmet, men sakte og sikkert forsvant de en etter en. Medgangssupportere kan man vel kalle dem, men det var rett og slett overraskende for de fleste barna at Brasil – verdens beste fotballag kunne tape en kvartfinale. Samme dagen som Brasil tapte, fikk jeg og Diego være med Tommy og fotografere og prate med noen brasilianere som satt og så på kampen. De var selvfølgelig misfornøyde med kampresultatet, men de var også tydelige på at de ikke ville la dette ødelegge VM-festen. Gatene er fremdeles fulle i flagg og drakter, men det finnes ikke lenger mange brasilianere som ser en eneste VM-kamp…

Jundiapeba

En dag drog vi for å besøke Tania og Marta i slummen Jundiapeba. Vi tok bussen og satt på de bakerste setene da bussen plutselig stanset rett utenfor slummen og vi så noen politimenn som løp bak bussen og hørte flere skudd som ble avløst. Vi trodde selvsagt det skjedde noe alvorlig like utenfor, og tre politimenn kom inn bakdøra i bussen, like foran oss. De pekte på oss og sa vi skulle ut av bussen. Posen vi hadde med oss måtte vi la ligge i bussen. Vi fikk mange lange blikk da vi forsiktig gikk ut av bussen fulgt av den ene politimannen, mens de andre to gikk frem og tilbake inni bussen. Da vi kom ut stilte de oss en del spørsmål og frarådet oss å gå inn i favelaen. En sivil politimann sa at de hadde fått inn et anonymt tips om at det gikk rykter om at noen utlendinger skulle inn i favelaen (oss!) og politiene mente det var folk inni slummen som planlagte å rane oss. Det var litt skremmende å bli tatt ut på denne måten, men når vi første hadde kommet så langt valgte vi likevel å fortsette turen vår. Vi hadde avtalt en uke i forveien å besøke Tania og Marta, så vi tok bussen videre, på tross av de misfornøyde politimennene. Vi hadde en koselig formiddag hos familien, Marta laget god mat, Tania fortalte om hva som var nytt siden sist, og de hilste begge to til mormor, som er fadderen til Tania. De savnet henne og lurte på når hun kom tilbake til Brasil. Vi fikk også låne den lille nabogutten deres, en liten sjarmør på 5 måneder. Da koser jeg meg :)


En annen som bor i den samme slummen er Danilo, eldstegutten til Tia Gee som vi kjenner godt fra slummen Vila Estacao. Vi besøkte han en av de andre dagene. Han har også en herlig liten gutt som nærmer seg ett år. Danilo skal gifte seg den 17. juli og jeg er invitert i bryllupet som skal være i denne slummen – det blir spennende!

Bestemor bor også i denne slummen, henne har vi også besøkt. Hun er ei norsk dame, født i 1929, som har bodd i Brasil i 20 år. Hun driver et prosjekt i slummen hvor hun gir barna mat og har noen aktiviteter med dem. Vi fikk se hvordan hun har fått det i huset sitt og hun fortalte oss om hvordan Brasil han forandret seg de siste 20 årene – på både godt og vondt. Bestemor kan mye om kulturen i slummene og det var spennende for oss å høre henne fortelle.

Bertioga - strand

I går, dagen før Tommy skulle hjem til Norge, bestemte vi oss for å ta en kort tur til stranden for at han skulle få se noen av Brasils virkelig vakre sider. Vi kjørte til den fine strandbyen Bertioga. Vi ble forresten stanset av politiet der også fordi bilen vi kjørte i ikke hadde betalt årsavgiften. De ville ta bilen og la oss returnere med buss, men ombestemte seg da de fikk penger til lunch. Brasil på sitt beste… Vi fikk ikke tilbrakt så mange timer på stranden fordi Tommy hadde en avtale, men det var deilig med litt sol på ryggen og sand mellom tærne.

PS: Den hvite prikken paa bildet er Tommy som tar seg en dukkert ;)

Fotball

Tommy skulle ta bilde av noen gutter fra slummen som spilte fotball, men da vi kom var det en av guttene som skøyt ballen over til noen hunder som stod inngjerdet like ved fotballbanen – og det var slutten på den ballen. Flere gutter møtte opp til trening og vi tilbød oss å kjøpe ny ball til guttene. Slik begynte turen vår fra fotballbanen i parken Leon Feffer, til slummen Vila Estacao, gjennom slummen, over metrobanen, opp på andre siden av Bras Cubas og opp gjennom gaten for å finne en sportsbutikk – og tilbake. Men det var målbevisste gutter og de var takknemlige for ballen de fikk. Tommy og Diego spilte lenge med guttene både i går og i dag.

Abrac

Dagene på Abrac går som vanlig, vi har i helgen kost oss med filmene Twilight og New Moon (?) for å varme opp til Eclipse som går på kino nå. Planen er å ta barna med på denne kinoen en av de neste dagene. Elna har kommet til Brasil sammen med de to barna sine Johannes og Sunniva. De har vært på Abrac noen dager nå, vi tok ungene med på Mc Donalds på søndag og planlegger å ha litt aktiviteter med ungene dagene som kommer. Det var kjekt da de tok med seg hoppetau og hoppestrikk – dette ble godt likt av både store og små på Abrac! Vi lagte også pizza til barna på lørdagskvelden før filmen, dette likte de godt! Jeg har også kjøpt noen fotballer til barna på Abrac, dette blir godt tatt i mot og det er nok ikke få av guttene som drømmer om å bli den neste Kaka eller Luiz Fabiano. Jeg har faste vakter i helgene, da er jeg på barnehjemmet fra 5 om kvelden til 8 morgenen etterpå, ellers kan jeg styre dagene mine selv. Nå når barna har ferie fra skolen så sover de gjerne litt frempå, da er det kjekkest for meg å være der på ettermiddagen og kvelden. I dag spilte vi kort på Abrac, det er alltid en utfordring med brasilianere, travelt å følge med på hvem som jukser og det å tape tåler de dårlig. Men morsomt er det!

Lordag og sondag

Felipe på barnehjemmet har bursdag i dag, så da er tradisjonen slik at han kan velge en av de andre ungene på barnehjemmet og vi går sammen til byen og kjøper gave og spiser. Vi fikk låne combien på Abrac til byen og tok derfor med litt flere barn. En koselig formiddag i sentrum og bursdagsbarnet kjøpte et par sko og tre fine gensere. På ettermiddagen kjørte vi dem tilbake til barnehjemmet, gikk hjem og kledde oss for ”festa juninha” samme kveld. Dette er en brasiliansk type St. Hans fest og feires hvert år i juni. Barna kler seg ”caipira”, som folk fra landet/litt gammeldags. Guttene tegner skjegg og har på seg skjorte med slips som ikke passer og cowboyhatt, mens jentene skal ha på seg kjoler i mange farger. Da vi ankom rundt 19 var stemningen på topp, høy ”forro” musikk, mye god mat og mange folk! Etter hvert tente vi det store bålet og barna danset en type polynese. Mange av ungene kom for å vise frem søsken, søskenbarn, onkler, tanter og øvrig familie som hadde blitt inviterte til festen. De var tydelig stolte over å vise dem frem og glade for å feire sammen med dem. Andre hadde invitert lærere fra skolene sine, faddere eller venner. Etter at festen var over tok jeg, Diego og Tommy turen til en arabisk bar i sentrum der vi drakk litt og spiste batatas fritas før vi dinglet i seng :)

Jeg har ikke skrevet så mye om været her, men bare for å skrøyde litt så har det vært rett under 30 grader på det varmeste hver dag mens jeg har vært her. Det ligger på rundt 20 på morgenen, så blir det varmt på formiddagen, men på kvelden må vi på med bukse og genser. Dette er ganske deilig til å være Brasil i juni, så jeg skal bare nyte varmen så lenge den holder! I dag har jeg derfor til naa (13.40) bare solt meg paa terrassen og lest!

Fredag

Fredag formiddag gikk vi opp på Abrac klokken 10 – tid for kampen mellom Brasil og Portugal. Barna hadde på seg Brasil-drakter, -hårbånd, -øredobber, armbånd og diverse og det var kjøpt inn instrumenter for anledningen (og etter å ha sett en kamp med 30 blåsende/trommende/fløytende brasilianere så skal jeg aldri mer klage på wasulene). Alle satt konsentrert og fulgte med i begynnelsen av kampen, men som mange sikkert vet så endte den 0-0 og det var langt ifra en av de beste kampene til Brasil. Brus og popcorn ble etter vært mer populært en hele fotballen for de yngste. Senere kjørte jeg sammen med Marli for å handle mat til den store festen som skal være i morgen. Barna på barnehjemmet har invitert familiene sine, mange av barna som har bodd på Abrac tidligere skal komme på festen, samt flere fra kirken som ungene går i. Det var derfor store mengder mat som skulle kjøpes inn 
Tilbake på Abrac tok jeg kveldsskiftet til Adam fordi han skulle på et møte med jobben, senere gikk vi hjem til leiligheten og laget taco!

Torsdag

Torsdag morgen gikk vi inn til byen og tok toget til Sao Paulo. Jeg hadde ikke med meg kamera og er ganske så irritert på meg selv for det, men for å se bilder fra denne dagen kan dere gå inn på bloggen til Tommy (den er lagt som link ved på venstre side). Vi tok toget til Luz der vi begynte med en runde i den fine parken. Videre besøkte vi en politistasjon der Tommy skulle gjøre noen avtaler i forhold til jobbingen hans her. Det er underholdende å se brasilianere prøve å finne noen som kan kommunisere med europeere – det å kunne si ”yes” og ”no” blir i mange tilfeller tolket som å kunne snakke engelsk. Men det skal virkelig ikke stå på humøret eller pågangsviljen – Tommy fikk god kontakt med en superhomofil politimann som satt på kontoret fordi han var for redd til å patruljere og en pratsom politikvinne som fikk ham opp i systemet slik at han fikk snakket med øverste politisjef i Sao Paulo. Sjarm og glimt i øye kan sies å være viktige – kanskje til og med nødvendige, fotografegenskaper  Etter noen timer på politistasjonen gikk vi videre til en helikopterflyplass. Sao Paulo er den byen i verden med mest helikoptervirksomhet – takket været det enorme trafikkaoset. Vi kom oss inn på området etter litt om og men og endte opp med en helikoptertur over denne enorme byen. Jeg har sett Sao Paulo fra utrolige høyder før, men blir stadig overveldet over de enorme dimensjonene. Byen strekker seg så langt man kan se, skyskraper på skyskraper – helt utrolig. Vi spiste middag på en Chuhascaria før vi tok Metroen hjem til Mogi, pratet litt med Virginia og Adam og tok igjen – tidlig kveld.

Onsdag

Onsdag våknet vi selvsagt tidlig og var derfor på vei til byen allerede klokken 9. Tommy skulle ha noe kamerautstyr og vi måtte handle litt småting til leiligheten. Selv om vi i går så mange brasildibedutter, slo det oss i dag for alvor at i Brasil er VM så mye mer enn bare VM, det er mer en livsstil. Det er flagg over ALT og brasilhatter, -t-shorter, -instrumenter, -drikkeflasker, så å si alle emballasjer er fulle av patriotiske symboler og bilene kjører med store flagg på panseret og mindre flagg ut vinduene. Det er ingen tvil om at fotball er en nasjonalsport. Barna har fri fra skolen når Brasil spiller kamp, butikkene stenger en time før kampstart, alle som jobber (inkludert politiet) har fri mens kampene spilles – det hele er egentlig ganske fascinerende. Noe som derimot er bemerkelsesverdig er at de andre kampene spilles nærmest uanfektet, brasilianerne ser gjerne heller på deres tragiske noveller (såpeserier) enn på kamper mellom andre lag. Etter en bytur tok vi toget til slummen i Bras Cubas. Vi besøkte ungene til Tia Gee og gikk en liten runde for at Tommy skulle få se Vila Estacao. Barna i slummen synes det er stas å bli tatt bilde av, en fotograf ble derfor tatt godt imot. Ettermiddagen og kvelden tilbrakte vi på Abrac der ungene prøvde å bli kjent med Tommy gjennom glosebøker og fotball. Jeg møtte barna som var nye siden sist, det er kommet flere små gutter – kjempesøte! Mens vi var på barnehjemmet kom det to personer fra en brasiliansk tv-stasjon som skulle intervjue Marli, sjefen på Abrac, og noen av de eldste guttene om narkotika. Sao Paulo har den senere tiden jobbet aktivt mot å begrense barns bruk av narkotika og har nå innført flere programmer i skolen mot slikt rusbruk. På kvelden gikk vi hjem til leiligheten, tok en Big Mac og tidlig kveld – igjen :)

Vel fremme :o)

Etter 12 lange timer på flyet ankom jeg og søskenbarnet mitt, Tommy, Sao Paulo tirsdag 22. juni på ettermiddagen. Kjekt med selskap på flyet  Til tross for min bekymring om det kalde været i Brasil, slo varmen mot oss da vi kom ut av flyplassen (etter et saftig Mc Donaldsmåltid og en etterlengtet kokosmilkshake), selv om det var litt yr i luften. Vi kjørte til leiligheten hvor jeg nå skal tilbringe de neste ukene og satte fra oss bagasjen før vi tok turen til barnehjemmet Abrac. Der fikk vi en varm velkomst! Senere på kvelden tok vi oss litt å spise og drikke i den lille baren til Beto like ved leiligheten. Vi bestemte oss for prøve å komme inn i den brasilianske rytmen (som er fem timer bak norsk tid) og tok derfor tidlig kveld.

Caroline i storbyen?

Ok.. Siden ingen forstår overskriften på bloggen min, men tror jeg har sittet og grublet, for så å finne den på helt av meg selv, så er jo litt av poenget at jeg har hermet etter en serie som har gått på TV i maaange år, som heter det samme da... Synes jeg var litt festlig som kom på at jeg kunne bruke den samme tittelen, men da ingen skjønte det så ble det jo ikke morsomt i det hele tatt :S Men NÅ vet dere det :o)

Mogi vs Stavanger

Da begynner det å nærme seg avreise, en måned igjen til jeg sitter på flyet til Brasil. Mange har spurt meg litt om hvor i Brasil jeg oppholder meg, og for dere som lurer så heter stedet Mogi das Cruzes. Mogi er en kommune i delstaten São Paulo i sørøstregionen av Brasil. Det blir sett på som en liten bygd i Brasil, men til vår sammenligning så bor det 375.268 innbyggere der, mot 121 610 i Stavanger.

Her er et bilde av sentrum i Mogi das Cruzes.

Jeg kommer til å bo hos mine gode venner Virginia og Adam de første ukene av oppholdet mitt. Søskenbarnet mitt, Tommy, skal også være med til Brasil. Han er fotograf og skal jobbe i São Paulo to uker denne sommeren. Elna og hennes to barn; Johannes og Sunniva skal også være i Mogi samtidig som meg i en periode i sommer, veldig spennende! Det er alltid kjekt å være flere, da er mulighetene flere når det kommer til aktiviteter og utflukter med barna på barnehjemmet eller i slummen. Nå er det altså siste innspurt med eksamener og jobbing før jeg pakker koffertene!

Velkommen!

Bem vindo - Velkommen til min blogg :o)

Da har jeg etter mye om og men endelig skaffet meg en blogg. Litt i seneste laget kanskje - etter fem brasilturer? Men - bedre sent enn aldri :o) I dag kjøpte jeg meg nemlig ny brasilbillett, jeg skal nå tilbake til Sao Paulo den 22. juni og blir der til 8. august. I den anledning fant jeg ut at det kanskje var på tide med en blogg - godt inspirert av den kjekke bloggen til venninnen min Kristine! Jeg er som mange av dere vet, ikke like flink som henne til å oppdatere mens jeg er på tur, men kanskje jeg kan bli LITT flinkere dersom jeg iallefall har en blogg å oppdatere :o) Det er jo fremdeles en stund til jeg skal reise, men jeg er som alltid tidlig ute :P

Jeg ønsker å bruke bloggen til å skrive litt til dere hjemme om dagene mine i Brasil, om opplevelser, historier og vise litt bilder fra dagene der. Kanskje jeg må øve meg litt på å blogge før jeg reiser...

Ellers må jeg bare si takk for at du tok turen innom bloggen min, den blir forhåpentligvis mer spennende etter hvert!