Abrac

Etter uker med blå himmel og sol var det som om himmelen åpnet seg sist uke. Det regnet tre dager i strekk, gradene sank betraktelig og det var ikke like mye kjekt å finne på. Vi benyttet sjansen til å kose oss inne med vafler og varm kakao. Elna fikset ingredienser til røre (ikke bare enkelt uten norske varer!) og vaflene ble kjempegode! Samme kvelden prøvde vi å tove sammen med ungene som bor på Abrac. De begynte frimodig, men mange fikk vansker med å holde på tålmodigheten. At ull kan brukes til å lage så mye forskjellig var nytt for de fleste, både barn og voksne kom bort for å studere.

En kveld på barnehjemmet ble vi oppringt av ei av jentene som bodde på Abrac for flere år siden. Hun hadde kranglet med kjæresten og visste ikke hvor hun skulle gjøre av seg. Vi ringte til Marli og hun sa at jenta skulle hentes straks. Jenta fikk bli noen dager på Abrac slik at hun kunne tenke seg om og bestemme seg for hva hun ville gjøre videre. Dette er en av de fine tingene med Abrac. Det er mer enn en institusjon for de fleste av ungene. Det er for mange et hjem som de finner trygghet i, et hjem hvor de vet at de er velkomne når de har det vanskelig – slikt det skal være i et hjem.

Da solen igjen kom frem har vi hatt ulike aktiviteter på barnehjemmet, i dag perlet vi. Dette har vi gjort flere ganger tidligere og de fleste synes dette er gøy. Rafael er en gutt som mange sikkert husker fra tidligere, han har vokst opp på Abrac. Han, Erika (moren) og Pricila (tanten) bor nå i et hus like nedenfor Abrac, men de tilbringer likevel de fleste kveldene sammen med oss oppe på barnehjemmet. Rafael prater mye og har blitt en aktiv liten gutt. Han er bilfrelst, sitter ofte i kombien og lekekjører og blir kjempeglad når han får være med oss på en kjøretur innimellom!