Bryllup

En av dagene sist uke brukte vi sammen med Danilo, gutten til Tia Gee som mange kjenner fra før. Hun har hatt kontakt med Abrac over lengre tid og jobber en del på kjøkkenet der. Danilo er en av hennes 11 unger – og første mann til å gifte seg. Han har en liten nydelig gutt fra før og bor i Jundiapeba. Dette var på en torsdag og Danilos bryllup skulle være på lørdagen – to dager etter. Vi ble med han og handlet ”beijinhos” og ”brigadeiros” til festen, noe søtt, brasiliansk snacks som de ofte har til fest. Vi handlet også engangsservice som han skulle ha til festen, øredobber til bruden (som kostet hele 6 kroner) og litt diverse pynt. Da lørdagen kom var alt klart. Jeg, Diego, Daiana og Messias skulle være forlovere og måtte derfor være i kirken 18.30 for å gjøre oss klare til seremonien som skulle starte 19.00. På veien skulle vi hente brudekaken, alle beijinhosene vi hadde bestilt og kjøre dette hele den hompete og svingete veien til Jundiapeba. Turen ble en opplevelse, Daiana var ikke å få tak i da klokka ble 18.45, jeg ble varmere og varmere der jeg satt mellom kake og beijinhos. Da vi endelig fant henne (hun hadde blitt forsinket hos frisøren, hadde bare vært der i 8 timer, galskap mener jeg, dårlig hår mener dem) skulle vi hente Tia Gee (moren til brugdommen) og alle ungene hennes, som skulle kjøre sammen med oss og bryllupskaken til slummen. Omtrent en time forsinket ankommet vi, litt varme i toppen. Danilo var ikke å finne i kirken, så vi kjørte til huset hans. Der hadde han forsovet seg. Jeg sier det bare; BRASIL. Han fikk på seg dressen i en fart, løp gjennom de sorpete gatene i slummen og samlet noen kompiser som skulle være med i kirken. Da vi endelig kom oss til stedet hvor vielsen skulle skje måtte vi vente enda en time på bruden. Etter at denne timen hadde gått kom noen tilfeldigvis på at de hadde ikke avtalt hvordan og av hvem bruden skulle hentes, så da kjørte en bil for å hente henne. Da bruden endelig ankom, noen timer forsinket, begynte bryllupet. Bruden hadde da møtt ei annen brud som skulle gifte seg, men som pastoren ikke hadde villet vie. Hun syntes synd på henne og sa at hun kunne komme og gifte seg sammen med dem i deres kirke. Dette endte med at det ble to par som giftet seg samtidig i denne bittelille veldig varme og veldig karismatiske kirken midt i slummen Jundiapeba. Kjolen bruden skulle ha fikk jeg se sist uke da jeg besøkte dem, hun fikk låne den av en venninne og den var i alle fall fem nummer for stor – men hun ble nydelig likevel. Pastoren pratet om mye forskjellig, men repeterte flere ganger og gjorde det veldig klart at om noen år, når kvinnene ble tykkere og tykkere, var det viktig å elske dem like høyt, det er tross alt det indre som teller. Om damen din blir aldri så fet så må du elske henne. Dagens visdomsord. Seremonien varte, og alle fadrene og hele familien til brudeparet var utenfor kirken før pastoren hadde avsluttet – luften inne i kirken var svært dårlig. Festen foregikk etterpå i nabokirken og bestod av å ta bilder av brudeparet med alle de ulike gjestene, samt litt brus, beijinhos og bryllupskake. En spennende opplevelse av et brasiliansk bryllup, ganske så annerledes enn bryllupet til Virginia og Adam for ett år siden.