Lordag og sondag

Felipe på barnehjemmet har bursdag i dag, så da er tradisjonen slik at han kan velge en av de andre ungene på barnehjemmet og vi går sammen til byen og kjøper gave og spiser. Vi fikk låne combien på Abrac til byen og tok derfor med litt flere barn. En koselig formiddag i sentrum og bursdagsbarnet kjøpte et par sko og tre fine gensere. På ettermiddagen kjørte vi dem tilbake til barnehjemmet, gikk hjem og kledde oss for ”festa juninha” samme kveld. Dette er en brasiliansk type St. Hans fest og feires hvert år i juni. Barna kler seg ”caipira”, som folk fra landet/litt gammeldags. Guttene tegner skjegg og har på seg skjorte med slips som ikke passer og cowboyhatt, mens jentene skal ha på seg kjoler i mange farger. Da vi ankom rundt 19 var stemningen på topp, høy ”forro” musikk, mye god mat og mange folk! Etter hvert tente vi det store bålet og barna danset en type polynese. Mange av ungene kom for å vise frem søsken, søskenbarn, onkler, tanter og øvrig familie som hadde blitt inviterte til festen. De var tydelig stolte over å vise dem frem og glade for å feire sammen med dem. Andre hadde invitert lærere fra skolene sine, faddere eller venner. Etter at festen var over tok jeg, Diego og Tommy turen til en arabisk bar i sentrum der vi drakk litt og spiste batatas fritas før vi dinglet i seng :)

Jeg har ikke skrevet så mye om været her, men bare for å skrøyde litt så har det vært rett under 30 grader på det varmeste hver dag mens jeg har vært her. Det ligger på rundt 20 på morgenen, så blir det varmt på formiddagen, men på kvelden må vi på med bukse og genser. Dette er ganske deilig til å være Brasil i juni, så jeg skal bare nyte varmen så lenge den holder! I dag har jeg derfor til naa (13.40) bare solt meg paa terrassen og lest!

Fredag

Fredag formiddag gikk vi opp på Abrac klokken 10 – tid for kampen mellom Brasil og Portugal. Barna hadde på seg Brasil-drakter, -hårbånd, -øredobber, armbånd og diverse og det var kjøpt inn instrumenter for anledningen (og etter å ha sett en kamp med 30 blåsende/trommende/fløytende brasilianere så skal jeg aldri mer klage på wasulene). Alle satt konsentrert og fulgte med i begynnelsen av kampen, men som mange sikkert vet så endte den 0-0 og det var langt ifra en av de beste kampene til Brasil. Brus og popcorn ble etter vært mer populært en hele fotballen for de yngste. Senere kjørte jeg sammen med Marli for å handle mat til den store festen som skal være i morgen. Barna på barnehjemmet har invitert familiene sine, mange av barna som har bodd på Abrac tidligere skal komme på festen, samt flere fra kirken som ungene går i. Det var derfor store mengder mat som skulle kjøpes inn 
Tilbake på Abrac tok jeg kveldsskiftet til Adam fordi han skulle på et møte med jobben, senere gikk vi hjem til leiligheten og laget taco!

Torsdag

Torsdag morgen gikk vi inn til byen og tok toget til Sao Paulo. Jeg hadde ikke med meg kamera og er ganske så irritert på meg selv for det, men for å se bilder fra denne dagen kan dere gå inn på bloggen til Tommy (den er lagt som link ved på venstre side). Vi tok toget til Luz der vi begynte med en runde i den fine parken. Videre besøkte vi en politistasjon der Tommy skulle gjøre noen avtaler i forhold til jobbingen hans her. Det er underholdende å se brasilianere prøve å finne noen som kan kommunisere med europeere – det å kunne si ”yes” og ”no” blir i mange tilfeller tolket som å kunne snakke engelsk. Men det skal virkelig ikke stå på humøret eller pågangsviljen – Tommy fikk god kontakt med en superhomofil politimann som satt på kontoret fordi han var for redd til å patruljere og en pratsom politikvinne som fikk ham opp i systemet slik at han fikk snakket med øverste politisjef i Sao Paulo. Sjarm og glimt i øye kan sies å være viktige – kanskje til og med nødvendige, fotografegenskaper  Etter noen timer på politistasjonen gikk vi videre til en helikopterflyplass. Sao Paulo er den byen i verden med mest helikoptervirksomhet – takket været det enorme trafikkaoset. Vi kom oss inn på området etter litt om og men og endte opp med en helikoptertur over denne enorme byen. Jeg har sett Sao Paulo fra utrolige høyder før, men blir stadig overveldet over de enorme dimensjonene. Byen strekker seg så langt man kan se, skyskraper på skyskraper – helt utrolig. Vi spiste middag på en Chuhascaria før vi tok Metroen hjem til Mogi, pratet litt med Virginia og Adam og tok igjen – tidlig kveld.

Onsdag

Onsdag våknet vi selvsagt tidlig og var derfor på vei til byen allerede klokken 9. Tommy skulle ha noe kamerautstyr og vi måtte handle litt småting til leiligheten. Selv om vi i går så mange brasildibedutter, slo det oss i dag for alvor at i Brasil er VM så mye mer enn bare VM, det er mer en livsstil. Det er flagg over ALT og brasilhatter, -t-shorter, -instrumenter, -drikkeflasker, så å si alle emballasjer er fulle av patriotiske symboler og bilene kjører med store flagg på panseret og mindre flagg ut vinduene. Det er ingen tvil om at fotball er en nasjonalsport. Barna har fri fra skolen når Brasil spiller kamp, butikkene stenger en time før kampstart, alle som jobber (inkludert politiet) har fri mens kampene spilles – det hele er egentlig ganske fascinerende. Noe som derimot er bemerkelsesverdig er at de andre kampene spilles nærmest uanfektet, brasilianerne ser gjerne heller på deres tragiske noveller (såpeserier) enn på kamper mellom andre lag. Etter en bytur tok vi toget til slummen i Bras Cubas. Vi besøkte ungene til Tia Gee og gikk en liten runde for at Tommy skulle få se Vila Estacao. Barna i slummen synes det er stas å bli tatt bilde av, en fotograf ble derfor tatt godt imot. Ettermiddagen og kvelden tilbrakte vi på Abrac der ungene prøvde å bli kjent med Tommy gjennom glosebøker og fotball. Jeg møtte barna som var nye siden sist, det er kommet flere små gutter – kjempesøte! Mens vi var på barnehjemmet kom det to personer fra en brasiliansk tv-stasjon som skulle intervjue Marli, sjefen på Abrac, og noen av de eldste guttene om narkotika. Sao Paulo har den senere tiden jobbet aktivt mot å begrense barns bruk av narkotika og har nå innført flere programmer i skolen mot slikt rusbruk. På kvelden gikk vi hjem til leiligheten, tok en Big Mac og tidlig kveld – igjen :)

Vel fremme :o)

Etter 12 lange timer på flyet ankom jeg og søskenbarnet mitt, Tommy, Sao Paulo tirsdag 22. juni på ettermiddagen. Kjekt med selskap på flyet  Til tross for min bekymring om det kalde været i Brasil, slo varmen mot oss da vi kom ut av flyplassen (etter et saftig Mc Donaldsmåltid og en etterlengtet kokosmilkshake), selv om det var litt yr i luften. Vi kjørte til leiligheten hvor jeg nå skal tilbringe de neste ukene og satte fra oss bagasjen før vi tok turen til barnehjemmet Abrac. Der fikk vi en varm velkomst! Senere på kvelden tok vi oss litt å spise og drikke i den lille baren til Beto like ved leiligheten. Vi bestemte oss for prøve å komme inn i den brasilianske rytmen (som er fem timer bak norsk tid) og tok derfor tidlig kveld.